antibiomatika

Vekten av en nettside

2002-12-05 01:03

Jeg har lenge hatt en nagende følelse av at norske nettsteder er tyngre å laste ned enn utenlandske, og at jeg bruker uforholdsmessig mye tid på rett og slett å vente. Derfor har jeg undersøkt hvor stort et nettsted er, hvor lang tid det bør ta å laste ned under ulike betingelser, og hvor mye annonsemengden påvirker nedlastingstiden.

Innledende

Jeg har tatt for meg i alt 16 nettsteder; 4 norske nettaviser, 4 andre norske nettsteder og 8 ulike utenlandske nettaviser:

• Dagbladet
• VG
• Nettavisen
• Aftenposten
• TV2
• NRK
• SOL
• Startsiden
• Expressen
• Aftonbladet
• BT Online
• Ekstrabladet
• LA Times
• Washington Post
• Indiatimes
• Times Online

Metodikk

Testene er utført på følgende vis:

Først ble browserens cache tømt, og forsiden til det aktuelle nettstedet lastes uten noen form for filtrering. Deretter ble browseren avsluttet, og størrelsen på filene som befant seg i browserens cache målt.

Så ble cachen tømt nok en gang, og reklamefilteret Webwasher ble aktivert, og den aktuelle forsiden lastet på nytt. Webwasher fikk blokkere både alminnelige annonser og eventuelle popups/popunders. Nettleseren ble så avsluttet og størrelsen på browserens cache ble målt nok en gang.

Nettaviser: Norge vs. røkla

En ting fremstår som ganske tydelig - det er forskjell mellom norske og utenlandske nettaviser. Både i hvor mye innhold det er på en gjennomsnittlig forside, og hvor mye reklamen øker størrelsen på nedlastingen.

I målingen er forsidene til norske nettaviser i gjennomsnitt 518KB store, med Dagbladet som den største på 739KB, og Nettavisen som den minste, på 378KB. En 518KB stor nettside vil ta omtrent 86 sekunder å laste ned med ISDN-forbindelse, eller 15 sekunder med 384kbps ADSL-forbindelse.

Til sammenligning er de andre målte skandinaviske nettavisene i snitt 417KB store. Det tilsier at norske nettaviser veier 24% mer. Andre utenlandske nettaviser er i snitt 206KB store, altså bærer den gjennomsnittelige norske nettavisen med seg en ekstravekt på 150%. Det betyr at den norske nettavisen bruker 2.5 ganger så lang tid på å laste.

Hvordan ville situasjonen vært uten annonser? I gjennomsnitt får annonsene norske nettaviser til å ese med 57%, eller 188KB. Avisen med lavest veide annonsemengde er VG, som får en side til å ese med 17%, fra 365 til 428KB. Aftenposten er den med størst prosentvis økning fra 269 til 526KB, en økning på 95%.

Denne annonsemengden har visse innvirkninger på nedlastingstid. Dagbladet vil for eksempel med ISDN ta omkring 123 sekunder, i overkant av to minutter, å laste ned i reklamefylt variant, mens den reklamefrie varianten tar ca 68 sekunder. Altså sparer man bortimot et minutt på å gjemme reklamen.

For de norske nettavisene, og under ideelle forhold betyr reklamen en gjennomsnittlig økning av nedlastingstiden for en side på 32 sekunder for en ISDN-bruker, og i overkant av 5 sekunder for en ADSL-bruker. I realiteten vil dog forskjellene være ofte være større, fordi reklamene fores fra servere som er under hardere belastning, og gir lavere nedlastingshastighet. Sammen med at reklamen forårsaker mange fler http-forespørsler og lengre responstid fra en slik forespørsel er sendt, til browseren begynner å motta data, fører det til at den beregnede forskjellen blir atskillig større.

Om vi bruker disse tallene som grunnlag for en analogi der forskjellen i nedlastingstid, er den tida en tv-stasjon bruker på å vise reklame, får vi følgende:

Den gjennomsnittelige norske nettavis bruker 36% av "sendetiden" på å sende reklame, noe som ville tilsvare at de viste reklame nesten 22 minutter hver time.

Andre skandinaviske nettaviser øker i gjennomsnitt 51% i størrelse, eller en endring på 182KB, og for andre utenlandske nettaviser er de tilsvarende tallene 50% og en endring i sidestørrelse på 68KB. Av dette kan vi tydelig se at den totale annonsemengden for andre skandinaviske nettaviser er relativt lik den norske, mens den for utenlandske aviser er svært mye lavere.

Om vi bruker tv-analogien på utenlandske nettsteder, ville de andre skandinaviske nettavisene vise reklame i underkant av 21 minutter hver time. De andre utenlandske nettstedene ville ta under 19 minutter av hver time. Den avisen som ville tatt minst av din tid til å laste reklame, Times Online, ville legge beslag på 3 minutter hver time til reklame.

Kramer vs. Kramer

I tillegg til de norske nettavisene, er målingen også gjort for fire norske nettsteder av en litt annen type; TV2, NRK, SOL og Startsiden, og disse er sammenlignet med de norske nettavisene.

Den første sammenligningen er gjennomsnittstørrelse, hvor det gjennomsnittelige nettstedet er 268KB stort, mot 518KB for nettavisene.

Dernest: reklamemengde. De fire tilfeldig valgte nettstedene eser i gjennomsnitt med 81% på grunn av reklamen, med tv2.no som den ekstreme, som vokser med 130%. Drar vi det tilbake til sendeflateanalogien for TV, ville tv2 sendt reklame over 33 minutter hver time. For sammenligningens skyld, ville NRK vist 9 minutter reklame på samme tid.

Konklusjoner

Det er mitt bestemte inntrykk at norske nettsteder har større annonsemengde enn utenlandske, og at dette koster deg som forbruker. Først og fremst av tiden din. Dernest, dersom du fortsatt er modem/ISDN-bruker, av dine penger.

Om vi beregner den tiden nedlasting av reklame koster deg totalt, kommer vi til følgende: Dersom du totalt, med reklame totalt bruker en time daglig foran våre fire nettaviser, vil du en gjennomsnittsmåned sitte 30 timer foran dem. Om du droppet annonsene, hadde du spart 11 timer, og den samme leserunden ville tatt 19 timer.

Grunnlagstallene for artikkelen er tilgjengelige for OpenOffice og Excel 97/2000. Tallene i artikkelen er avrundete tall.

Kommentarer

Det er ikke åpent for å legge til flere kommentarer.