antibiomatika

Bøker som aldri skulle vært utgitt

2003-03-15 16:22

Jeg leser mye. Enten det er faglitteratur, skjønnlitteratur, aviser eller for den sakens skyld, blogger. Altså ting både med og uten ISBN eller ISSN.

Noe er bra, noe er dårlig, mye kan plasseres midt på treet. Og så finnes det en kategori som for meg har fått ett eget navn – «Åndelig terror». Begrepet er faktisk et sitat fra det ypperste eksemplet på åndelig terror jeg noengang har lest; Stein A.J. Møllerhaugs «ByteMan». En orgie i dårlig korrektur, teknosludder og krimklisjéer.

Men, nå er forsåvidt «Byteman» slaktet grundig tidligere, av andre mennesker – så jeg skal ikke bruke altfor mye energi på å fortsette med akkurat det.

Det er dog et skremmende aspekt ved boken; Det er tydeligvis ikke noen nedre grense for hva slags tøys man kan få gitt ut.

Hvilket bringer meg til mange av de menneskene man finner på en virtuell litteraturomseiling, eller om du vil – alskens blogger.

Jeg har i en hel del blogger lest om folk som drømmer om å skrive Boken. Den som skal revolusjonere litteraturen. Sorry. Så gode er dere ikke.

Jeg har i slike lesestunder prist meg fryktelig lykkelig over at jeg ikke er forlagskonsulent. Jeg tror det å frivillig lese gjennom andre menneskers lange vandringer i pompøst språklig og filosofisk idioti er en oppgave for ekstremmasochister, og må fortone seg som å frivillig utsette seg selv for litterær bioterror.

Ikke misforstå, jeg vil ikke at folk skal slutte å skrive – jeg skriver også endel selv. Men, det er for meg selv, skrivebordsskuffen, og tidvis for denne bloggen. Og finner glede i dét. Men så har jeg altså ingen høyt uttalt drøm om å gi ut Boken.

Noen av dere kunne sikkert med tid og trening skrevet noe bedre enn den nevnte Møllerhaugboka – men det betyr ikke at det er bra. Mye av det jeg har lest, er pompøst, selvhøytidelig møl som får Møllerhaug til å se ut som en nobelpriskandidat.

Og for avslutte på et litt mindre surmaget vis: Jeg skriver ikke for å be noen om å slutte å blogge, for det dreier seg om alt annet enn det. Hvem som helst har rett til å invitere hvem som helst inn i større og mindre deler av livet sitt. Dette kan endog være god underholdning, og god lesning, uten at jeg synes det bør bli bok av det.

Og det skal sies at jeg leser bra blogger. Av bloggere som enten har bokambisjoner, eller som burde hatt det. Blogger med lekende, lekkert språk, bloggere med evnen til å spinne historier som får meg til å le, gråte, nikke gjenkjennende – eller på andre vis skape et univers jeg ønsker å forholde meg til – enten historien er sann eller ikke.

Kommentarer

Det er ikke åpent for å legge til flere kommentarer.