antibiomatika

MP3, P2P og musikkjøp

2003-03-05 13:50

Da jeg satt på bussen i sted med MP3-spilleren på øret, slo det meg at musikkbransjen kan takke Napster, WinMX og lignende tjenester for mange av kronene jeg har lagt igjen der.

Mellom to trikkestopp, med Ericsson og Shivaree som vern mot støy, mennesker, og kanskje spesielt kombinasjonen av dem, kom jeg på tre artister som kan takke nærmeste P2P-nettverk for at jeg har brukt penger på dem:

• Shivaree : “Rough Dreams” og “I Oughtta Give You a Shot in the Head for Making Me Live in This Dump”
• Carola : “Blott en dag”
• The Dandy Warhols : “dandys rule ok!”, “… the Dandy Warhols come down” og “Thirteen tales from Urban Bohemia”

Og for all del, dette utgjør bare en liten del av det jeg har kjøpt etter først å ha lastet ned MP3ene. Metodikken min når jeg skaffer meg ny musikk er ofte slik:

Først hører jeg gjerne en låt med en artist på radio eller lignende. Liker jeg det jeg hører, finner jeg ofte frem en P2P-nettverksklient som WinMX og laster ned et helt album – for å finne ut om jeg egentlig liker dette eller ikke. Liker jeg det ikke, sletter jeg det. Liker jeg det, er som regel ikke turen lang til en nettbutikk, eller en fysisk platebutikk (hvor jeg ofte ender opp med å ta med meg et par ekstra CDer).

Hvorfor kjøper jeg CDer når jeg allikevel har musikken? Først og fremst fordi jeg liker å ha et fysisk produkt jeg kan sette meg tilbake med. Et cover der jeg kan lese tekstene mens jeg hører på musikken.

Jeg liker også å ha CDen som en «arkivmaster» som jeg kan jobbe ut fra når jeg lager musikk til forskjellige formål:

Primært foran PCen når jeg jobber. Der vil jeg ha høykvalitets MP3 eller Ogg Vorbis. Jeg vil ikke ha et lass med CDer liggende og lage rot, men jeg vil ha best mulig lydkvalitet.

Når jeg beveger meg ut i verden, vil jeg ha med meg mest mulig musikk på minst mulig plass. Hvilket vil si på tilsammen 96MB minnekort. For å slippe å høre den samme musikken om og om igjen enkoder jeg musikken i litt lavere kvalitet.

Når jeg blir rik og berømt, eventuelt får ork til å bygge det, vil jeg ha en liten nettverksdings stående på badet, slik at jeg kan streame musikk, og slippe å fylle baderomshyllene med CDer. Og da vil jeg ha samme høye kvalitet som foran PCen.

Kort sagt, så er MP3 og andre komprimerte format velegnet for mye av det jeg velger å bruke musikk til. Å kunne bruke ting på denne måten forutsetter dog at jeg har en ukomprimert original å jobbe ut fra.

Hvis jeg kunne gi musikkbransjen råd? Vel: Slutt med tøysete brukssperrer. Inkluder MP3-versjoner på CDene (i forskjellige kvaliteter). Lag ordentlige innercover som gir CDene merverdi. Slutt å pisse i motvind!

Kommentarer

Det er ikke åpent for å legge til flere kommentarer.