antibiomatika

Bisarre drømmer om Gud

2003-04-11 10:01

Jeg har vanligvis noen forholdsvis bisarre drømmer, men den jeg drømte natt til i går var såpass underlig at jeg trengte omtrent en dag og en ny natt for å fordøye den.

Jeg var naken. Syk – visstnok alvorlig. Syk og naken, og passasjer på, av alle underlige ting, en Greyhoundbuss som kjørte rundt i svarteste Norge. På vei til en flyplass. For alt jeg vet var det kanskje også Bruce Willis som kjørte, men det har jeg ennå ikke funnet ut av (og jeg har ikke tro på reprisedrømmer som svarkilde).

Jeg satt bakerst i bussen, som var sådär full, men det satt ingen foran meg. Før jeg tittet ned, ut av vinduet og opp igjen. Og så på fire frøken Bibelstripp, som plutselig hadde materialisert foran meg. De hadde store kors hengende rundt halsen, og snakket litt seg i mellom, før de snudde seg mot meg.

Av en eller annen ukjent årsak lot ikke de seg plage av nakenheten min – og, av en minst like ukjent årsak lot heller ikke jeg meg plage av det faktum at jeg satt i fødselsdagsdrakt. Det plaget meg langt mer da de snakket til meg, og visste om alt som var galt, alt som plaget meg. Og det eneste de spurte meg om etter at de hadde fortalt meg min livshistorie, var om de kunne få be for meg.

Jeg sa ja. De ba, og jeg gråt. Og følte lettelse og helbredelse. Og så våknet jeg.

Kommentarer

Det er ikke åpent for å legge til flere kommentarer.