Zen og kunsten å utøve ultravold
2003-04-26 16:40
For mange år siden var jeg Amigaeier, og jeg husker at jeg brukte mye tid på Speedball II - klodens mest fantastisk, deilige voldsspill. Speedball II er et ballspill som ligner på en blanding av rugby og håndball, der man får poeng for å score mål, for å treffe bonusting, og man får poeng for å skade motstanderne.
Jeg ble etterhvert fryktelig god – så god at jeg vant som jeg ville – men i motsetning til andre spill jeg hadde beseiret, fortsatte jeg å spille. Jeg fant nye måter å spille på, og satte stadig rekorder i store seire, eller i å kontrollere meg inn til små seire, eller bevisste uavgjortkamper. Eller, som jeg ofte endte med – jeg så hvor mange av motstanderens spillere jeg klarte å skade i løpet av en kamp.
En gang tidlig på nittitallet kvittet jeg meg med Amigaen – noe jeg fortsatt angrer på - så hvis du har en som ligger og støver ned på et loft eller i en kjeller, tar jeg gjerne i mot.
Dog, Speedball II ble aldri helt glemt, og jeg fant nylig frem WinUAE – en Amiga-emulator – og et passende image av spillet. Og oppdaget at når man har gjort det bevisste og tillærte ubevisst og til en refleksreaksjon, så er det der. Det er fortsatt like lekende lett. Det er fortsatt Zen.
Kommentarer
Det er ikke åpent for å legge til flere kommentarer.
