- Forrige: Navigasjonsstripen i Opera
- Neste: Bye-bye Winamp
2003-06-03 20:15
Da jeg begynte å skrive denne bloggen for snart et år siden, trodde jeg at jeg selv, og noen få venner ville bli de primære leserne, og jeg hadde kanskje regnet med 10–15 besøk om dagen.
Slik er det altså ikke lenger: Jeg har, for denne bloggen rundt 200 unike besøkende, og mellom 500 og 1000 sidevisninger daglig, og jeg har på ingen måte noen forventning om at alle om leser bloggen min, kjenner meg (Den andre bloggen min har besøkstall som er 20–30% høyere enn dette igjen, men den er på en måte unntatt siden den skal handle om tekniske ting).
Men, det er både en digresjon, og en begrunnelse for det egentlige spørsmålet mitt: Hvor åpen kan, og ikke minst bør man være i en blogg?
Som oftest, om ikke alltid, har jeg valgt en trygg linje i det jeg skriver, og ikke sagt for mye om ting som avslører hvem jeg er som person, og hvilke viktige ting som opptar meg i hverdagen.
Samtidig har jeg, som alle andre, hendelser og prosesser som virker inn på det livet jeg lever, som jeg tror andre kan ha en slags nytte av å kjenne til. Ikke så mye for å «bli kjent med meg», men rett og slett fordi jeg tror enkelte av de erfaringene jeg gjør kan hjelpe andre i sine egne veivalg.
Men spørsmålet er: Hvor mye av sitt «vanlige» liv er det verdt å skrive om i en blogg? Hvor går grensen for hva man kan skrive om seg selv, før man ender opp med å gå for langt? Venter det noen form for straff eller belønning for å skrive om livet sitt, for å avsløre mer av sine innerste tanker enn det jeg gjør her?
Jeg vil selvsagt ha svar på alt dette, men jeg vil gjerne også vite hvilket publikum jeg har, så ta dette som en oppfordring til å rekke opp en hånd om du leser denne bloggen, og kom gjerne med innspill til tankegodset mitt.
Jeg stiller forsåvidt det samme spørsmålet i den andre bloggen min, men med et tillegg: Er det noen som har eksempler på en blogg der de synes skribenten går for langt i å utlevere seg selv?
Hva jeg selv skriver, er jo forsåvidt, som du sier, min egen sak, og mine egne grenser er også min sak - så det jeg er ute etter er å finne ut om det finnes noen konsensus på hva «for langt» er.
Lasse har et godt poeng. Men av erfaring vet jeg at det er en fordel å bedrive en viss grad av selvsensur i et forsøk på å beholde venner og bekjente.
Når det gjelder hits; kan jeg ta meg den friheten og spørre hvor mange unike treff du har fra www.nettdagbok.no per dag?
Selvfølgelig kan du spørre, men om jeg har noe svar som er “vettugt” er noe helt annet.
Jeg synes kanskje det er mer meningsfylt å si noe om hvor mange treff jeg har fra nettdagbok pr. innlegg jeg poster. I mai skrev jeg 17 innlegg, og fikk 300 unike referrals fra nettdagbok.
Forøvrig: Nettdagbok er en tjeneste jeg mest er registrert på fordi jeg ønsker å tilby de av mine venner og bekjente som ikke bruker en RSS-leser muligheten til å se om jeg har oppdatert uten nødvendigvis å besøke bloggen min.
Men, jeg har altså stilt meg spørsmålet om “det er noen vits”, først og fremst fordi det pr. i dag kun er et ytterst lite mindretall av bloggene der jeg på noensomhelst måte identifiserer meg med.
Det er da helt og holdent opp til den enkelte å avgjøre, samt å ta eventuelle konsekvenser av.
Så lenge ein skriv berre på “eigne vegne” synast eg alle kan utlevera seg fritt (eg kjem iallfall ikkje på nokon grunn til noko ein ikkje burde skriva om), men straks det ein skriv om angår andre enn ein sjølv (og då meiner eg vener, familie, kollegaar osb) synast eg ein bør slenge opp varselstrekanten rimeleg kjapt.
Trur eg
Når jeg tenker meg om, er jeg enig med Monica, også. Greit nok at min blogg er meg - men hvis jeg ikke har vett nok til å passe på å ikke utlevere andre, bør noen plante en varseltrekant i hodet ditt, ja.
Så, samme hva du skriver, husk at web er massemedia. Ta ansvar. Og forøvrig kan man gjøre som man vil.
Joda. Dette med å utlevere andre er en kjent problemstilling. Å lese for eksempel denne bloggvaskelappen gir en fin indikasjon på at man kan gå for langt.
Tenkte jeg skulle begynne med å rekke opp en hånd.
Og “for langt”? Hvis du leser bloggen din og synes den er kjedelig har du gått for langt. Jeg skrev slik en gang i tiden, og oppdaget det på den måten. Aldri mer.
Og ang. nettdagbok: Du oppdaterer så ofte at det uansett er noe nytt her. Klarer nesten ikke holde følge!
«For kjedelig» - hm. Kanskje ikke selv den målestokken jeg ville brukt for å definere «gå for langt». Men om jeg skal gjette på tanken din bak det, tar jeg feil hvis jeg sier «Ok. Dette er kjedelig for meg å lese, men godt å skrive. Da passer det bedre i en privat dagbok med lås på utsiden»?
Jeg tror kanskje jeg omformulerer Spørsmålet™ bittelitt, og gjør det til en mer generell problemstilling
Hva er det egentlig mulig å tillate seg å skrive om seg selv, og ingen andre, før det man skriver vil få uante negative konsekvenser på livet utenfor bloggen, og i en slik målestokk at man burde unnlatt å blogge det i første omgang?
Det med “kjedelig å lese, godt å skrive” var ikke så langt unna. Men jeg tenkte vel mest på ALH-fenomenet i forskjellige varianter; vet leseren alt er det ikke lenger interessant å lese.
Og uante negative konsekvenser? Kommer helt an på hvem det er du ikke vil skal reagere negativt. Venner reagerer ikke negativt (opplagte unntak ekskludert). For fremmede vil kjedsomhetsfaktoren bare gjøre at de går, ikke at de går bort til deg på gaten og slår deg ned. Men ikke si noe hvis du var vitne til et mafiabossmord eller — skrekk og gru — satt hele natten og så på mess-tv.
Hva det er mulig å tillate seg å skrive om seg selv, avhenger veldig av hvem du er, det er en ting, men også av så mange andre faktorer. Av dem selvfølgelig først og fremst hvem det er som leser det du har skrevet, og om de relaterer det til deg.
En landsbyprest som blogger sine homoseksuelle fantasier, vil sikkert finne seg på forsiden av lokalavisa, mens ikke mange hever øyenbrynet hvis en latteslurpende urban livsnyter gjør det samme.
Og Jens Stoltenberg kunne nok blogget sine hasjrusopplevelser, det er jo gammelt nytt at han røyka litt i ungdommen, mens Kjell-Magnes blogg med det samme innholdet nok ville fått litt mer oppmerksomhet.
Andre slike åpenbare faktorer som vil spille inn er arbeidsgiver og type jobb du har, familien din er viktig her, og vennene dine. Og hva med evt. senere arbeidsgivere?
I tillegg kommer det mye an på hvordan du presenterer deg - står du fram med fullt navn, adresse og bilde, eller nick og profilbilde i siluett?
Vil det man skriver kunne få uante negative konsekvenser på livet? Helt klart. Men det vil det kunne få å ta på den grå jakken i stedet for den røde, også.
Det er ikke åpent for å legge til flere kommentarer.
Kommentar fra Lasse 2003-06-03 21:57
(HÅND)
Man skal være akkurat så åpen som man føler for. Dette er din blogg, og hva jeg synes om den er revnende likegyldig. Hvis jeg ikke vil lese det, lar jeg være. En blogg er så individuell, at jeg ikke kan svare på spørsmålene dine med noe større tyngde enn jeg kan uttale meg om klesvalget ditt ;-)
Kommentar #1217