2003-08-17 21:05
Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær —
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge dig på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.Jeg hadde tenkt… Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om —
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det Iille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi.
— Rudolf Nilsen, “Hverdagen” (1929)
For den som vil ha mer Rudolf Nilsen finnes det en intet mindre enn fantastisk vevifisert samling her. I kveld nøyer jeg meg med melankolien.
Ser deg og høyner med
En hund kan være mager
og haleløs og fager
og gammel, mett av dager
og halt og blind og skral,
ja næsten ganske lam,
og tam og from som bispen …
Allikevel flyr tispen
med hvese hvin og gispen
og logrer efter ham
på veien til Cheval.
Inger Hagerup kan også dette med melankoli:
To tunger har mitt hjerte.
To viljer har mitt sinn.
Jeg elsker deg bestandig,
og jeg blir aldri din.
Dypt i det røde mørket
fikk livet dobbelt form.
Der kurrer det en due.
Der hvisler det en orm.To tunger har mitt hjerte.
Hør på det likevel.
Bli hos meg og gå fra meg
og frels meg fra meg selv.
Det er ikke åpent for å legge til flere kommentarer.
Kommentar fra Kri 2003-08-18 14:46
Du & du, denne siden har jeg ikke sett før. Takk for link :)
Vakkert, vakkert.
Kommentar #1304