antibiomatika

Marianne

2003-10-22 16:35

Om det er slik for andre vet jeg ikke, men av og til dukker pussige historier fra fortiden plutselig opp i tankene mine og blir der i en dag eller to. Sommeren jeg var seksten møtte jeg Marianne, gjennom en venninne av min bror. Hun var sytten, blond, og fryktelig pen, husker jeg. Jeg var betatt, og fryktelig sjenert.

Allikevel så hun ut til å like meg, og vi hadde morsomme samtaler om ting jeg overhodet ikke husker lenger. Sommeren fortsatte utover, og vi møttes også uten assistanse og vedheng av min bror og denne felles venninnen.

Så kom en dag da jeg inviterte Marianne med på båttur. Siden jeg ikke hadde båt selv, ville båtens eier, Gisle, gjerne også være med.

Vi hamstret øl og mat, og plukket opp Marianne, og satte kurs mot Paradisbukta. Kvelden gikk, maten ble spist, ølet ble drukket, badevannet testet, sigarettene røkt – i ukjent rekkefølge. De som promoterer alkoholavhold, nikotinavhold, båt– og badevett ville nokså sikkert protestert. Kvelden forløp altså på hyggeligst mulig vis. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.

Vi satte turen tilbake mot mer faste landmasser, og tiden kom for at vi skulle skille lag, og jeg var fortsatt like betatt av denne piken, og fortsatt like ute av stand til å gjøre noe med det. Enden på visa var at Gisle i trass over min ubesluttsomhet kysset henne, satte seg i båten og reiste hjem. Marianne gikk med meg.

Høsten kom, jeg lot fortsatt være å kysse Marianne, og vi mistet etterhvert kontakten. Noen år etterpå traff jeg henne igjen på Airport [1], over rulettbordet som var der på den tida. Hun vant stort, så stort at vi drakk hele resten av kvelden på hennes regning.

Sjenansen min var noe som hadde forsvunnet i løpet av disse årene, men jeg kysset henne ikke. Denne gangen fordi jeg rett og slett ikke hadde lyst.

[1] Det er forøvrig nokså usikkert om dette virkelig var diskotekets navn, siden det tross alt skiftet navn hver tredje måned eller så. Andre navn det har båret gjennom tida er Hollywood, Kjeller’n, Stortinget, pluss et par andre jeg har glemt. For ikke å glemme at det har båret de to første navnene i listen minst etpartrefirefem ganger. Hva det heter i dag aner jeg ikke.

Kommentarer

Det er ikke åpent for å legge til flere kommentarer.