- Forrige: Jaja - enda et steg mot avgrunnen
- Neste: Ønskeliste
2004-11-30 17:07
TV2 Nettavisen har i dag lagt ut aksjonærlisten i T5PC og de har også forsøkt å forsvare hvorfor de gjør dette - men alle er ikke enige i at dette er riktig.
Sett i lys av at folk blir forklart at det er matematisk idioti å investere i MLM og nettverksselskap - samt at de som har investert gjerne har blitt omtalt som idioter
Satt i det lys, er det greit å trekke frem pressens egen Vær Varsom-plakat som sier (mine uthevinger):
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
Det kan neppe kalles hensynsfull journalistikk å lage en offentlig gapestokk over privatpersoner som har latt seg rundlure og lokke av løfter om lettjente penger. Og at disse privatpersonene er “uvitende” og har utvist “sviktende dømmekraft” bør det vel ikke være noen særlig tvil om.
Si meg, TV2 Nettavisen, er det budsjettkutt og underskudd som gjør at dere bruker Vær Varsom-plakaten som dasspapir?
Håkon: Jeg tillot meg å omformatere for lesbarhet, samt at jeg laget link til selve saken.
Jeg tar dette som en bekreftelse på at vi skal fortsette å ha en gjennomtabloidisert presse i dette landet.
Jeg skjønner hvor du vil hen, og et slikt opplag tjener ikke til mer enn å øke besøket hos Nettavisen og å sørge for at “de lettlurte folka” får høre sarkastiske kommentarer hos kolleger og naboer i dag.
På den annen side er jeg helt uenig i at Vær Varsom Plakaten er brukt som dasspapir her. Hvem som helst kan få disse opplysningene ved å kontakte de rette instansene siden aksjonærlister etter loven er offentlig informasjon som skal være tilgjengelige for alle.
«Elf» poengterer at aksjonærlister er offentlig informasjon, og at TV2 Nettavisens artikkel derfor ikke kan sies å stride med pressens etiske retningslinjer. Jeg er enig med ham i at Nettavisen ikke har gjort noe galt, men uenig i premissene han benytter seg av for å trekke denne konklusjonen.
Det finnes mye informasjon som er offentlig tilgjengelig, men som ikke uten videre bør massedistribueres til det brede lag av befolkningen. Det er nettopp derfor Vær varsom plakaten (VVP) finnes: Den er ment å skulle være et supplement til lovverket - noen ganger vil den sågar veie tyngre enn loven. Etikk og jus er to forskjellige ting, det er med andre ord ikke offentlighetsloven, forvaltningsloven, aksjeloven eller andre lover som styrer massemedienes publiseringsrett.
Jeg støtter TV2 Nettavisens avgjørelse om å publisere listen. Allmennheten har interesse av å få vite hvem som har vært med i dette spillet; denne informasjonen er relevant og særs aktuell i forhold til problemstillingen.
Personlig synes jeg det var interessant å konstatere at mitt eget navn ikke figurerte på listen. Jeg ble forsøkt vervet, fikk en “gunstig posisjon” i pyramiden, men kjøpte aldri aksjer. Det er på bakgrunn av dette godt å vite at jeg ikke urettmessig står oppført som aksjonær.
TV2 Nettavisen er ikke alene. Drammens Tidene har gjort det samme for alle kommunene i Drammens-regionen, og jeg lurer: Hva er det for et samfunn vi ser vokse frem? Et samfunn hvor vi blir oppfordret til å tyste på hverandre og henge ut naboen, bare vi får oppmerksomhet eller penger for det. Man kan sende MMS til de større avisene i landet, dersom man finner en passende sak, og man premieres for det. Od enda bedre, hvem er det som faktisk leser disse listene? Folk er som gribber, hiver seg over skattelister og elsker Se & Hør, men ingen vedgår det.
Tilsvarende finner jeg T5PC-listene like lite interessante som det gjennomsnittlige, hjernedøde reality-show. Mulig jeg er snever i tankegangen, men jeg ser ikke det helt store i å rote rundt i lister for å se om naboer eller bekjente har vært så hjernedøde å bli med på T5PC.
For meg er det lite aktuelt å bruke mine surt ervervede kroner på et avisabonnement, eller en løssalgsavis, når man ser hvor pengene går. Man finner bedre journalistikk i russeaviser.
Når det gjelder Vær Varsom-plakaten, er publiseringen imho ikke nødvendigivis et brudd med nevnte paragraf, men man tøyer strikken på en unødvendig uthengende måte. Hadde jeg vært blant aksjonærene, hadde jeg sannsynligvis satt fint lite pris på å bli fremstilt som den idioten jeg kunne vært.
Eg skal faktisk innrømma at eg las lista for Hordaland som BA (ikkje overrakande) hadde lagt ut. Dette fordi eit par kjenningar freista å verva meg til eit liknande opplegg ei tid tilbake og eg var nysgjerrig på om det var dette selskapet det galdt.
Samstundes reagerer eg på at BA gjev meg mogelegheita til å sjekka dette så lett. Det er snakk om informasjon eg ikkje treng. Den har på ingen måte innverknad på mitt liv og mine val og bør heller ikkje ha det. På same måte vil den heller ikkje ha det for andre som ikkje er involvert som aksjonærar.
Det har kort sagt ikkje “allmennhetens interesse”!
At eg likevel misbruker denne mogelegheita viser at folk av og til treng å vernast mot seg sjølv (noko som er ganske pinleg å innrømma).
Ærlig talt synes jeg ikke dette er noe særlig overtramp av pressen. Jeg har selv vært aksjonær i firma som har gått konkurs, og måtte funnet meg i å sett dette omtalt i avisene. Det har ikke vært flauere enn at jeg godt kunne gått på butikken etterpå.
Og det man skal veie dette ubehaget opp mot, er allmennhetens rett på, og behov for, informasjon. Og når sentrale mennesker innenfor næringsliv, politi og annen forvaltning velger å prøve å tjene uanstendige mengder penger på å selge såpe til «venner» og slektninger - det siste kan jeg dessverre ikke sette i hermetegn - synes jeg det er på sin plass at vi som ikke kjøper slikt i ettertid får bekreftet at det faktisk var våre «venner» som var lettlurte, og ikke vi selv som var dumme.
Jeg ser ikke bort i fra at slik offentliggjøring kan fungere godt som et allmenpreventivt tiltak også, men jeg synes likevel ikke det er grunn nok. Hovedgrunnen er at offentligheten har krav på slik informasjon, særlig når flere av lykkejegerne denne gangen er mennesker som har utnyttet sin lovhjemlede eller medieskapte autoritet.
VG skriver i dag om aksjonærlisten:
Bobestyrer Brandi sier at bostyret er blitt kontaktet av mange som hevder de ikke er aksjonærer i T5PC selv om de står på listen som er blitt offentliggjort.
Spørsmålet nå blir jo:
Skal de som ikke står der være glade for at de fant seg igjen i listen, eller skal de være forbannet fordi de har blitt hengt ut til spott og spe?
Det skremmende her er ikke at TV2 Nettavisen publiserer listen, det er de 200 lokalavisene som følger etter.
Norske aviser og medier generelt har et kraftig underskudd på tenkende, selvstedige, grundige og gravende journalister. De klarer stort sett bare å plaggiere kollegene… Hvem har noen gang sett en kildehenvisning i en norsk nettavis?
Dersom Nordskog skal ha oss til å tro at ingen nettaviser bedriver kildehenvisning, er han på retorisk vidvanke.
Et tilfeldig, kjapt utvalg som nøkternt eksemplifiserer at han tar ettertrykkelig feil:
…og så videre til det kjedsommelige.
Varog, jeg tillot meg å reformattere svaret ditt for lesbarhet.
Uten å svare for Geir Thomas, så skjønner jeg hvorfor ryggmargsrefleksen er å forvente at avisene ikke kildehenviser, med bakgrunn i det stoffet jeg vet han vanligvis blir utsatt for.
Den norske IT-pressen har i noen år bedrevet en populær sport, som kalles “Vi oversetter Slashdot og news.com uten å henvise til dem”.
Takk for hjelpen, Arve. Jeg glemte i farten at du tillater HTML i kommentarfeltet.
Jeg blir straks mykere når du på Nordskogs vegne poengterer at han sikter til norske nettmediers videreformidling av utenlandske nyhetssaker. Her har det nok blitt syndet en hel del, ja.
Eller…? Hvor går grensen for kildehenvisninger? Når er det på sin plass å referere til kilden, og når er slike kilder å anse som såpass perifere at en henvisning vil være malplassert?
I bunn og grunn har jo alle ideer en opprinnelse. Det ene ytterpunktet er dermed “et klesplagg båret av en Jul i Skomakergata-statist satte meg på tanken om batikkens historie”, hvilket vil være en latterlig kildehenvisning, mens vi på motsatt ende av skalaen finner direkte avskrift.
Jeg fristes til å lansere følgende teori - i spørsmålsform: Kan det tenkes at forekomsten av korrekte kildehenvisninger er proporsjonalt synkende med den geografiske avstanden til kilden? Jo fjernere mediet er, jo mindre er sjansen for at journalisten bryr seg om å oppgi hvor han har snappet saken fra?
Dagbladet er kanskje det nettmediet som tar linkingen (og på mange måter dermed også kildehenvisningen) mest på alvor. I de fleste tilfeller hvor de henviser til skriftlige kilder, synes de også å søke å linke til dem. Raske eksempler:
Alt dette for nok en gang å nyansere Nordskogs uttalelser, denne gang forhåpentligvis på korrekt grunnlag. Den norske medievirkeligheten er ikke konstant og uforanderlig; det er mitt håp at vår perspesjon av den avspeiler dette.
En ting som gjerne kjennetegner kritikken mot tabloidmediene våre, er at den selv er svært tabloid: Kort, poengtert og blottet for nyanser. I den grad det her utkjempes en kamp om troverdighet, kan en derfor på det mildeste omtale utfallet som et uavgjortresultat.
Det kan synes som om lenkene forsvant med forhåndsvisningen av innlegget? Jeg beklager i så fall dette.
Linkene har hvertfall aldri nådd meg — jeg får råkopi av det som har blitt postet, så det kan se ut som previewen har drept dem.
Hva gjelder å poste med HTML, så er det tillatt, men jeg foretrekker at man bruker Textile, siden Textile både er enklere å skrive, og gir et bedre resultat ut.
Så for å komme til det som er tema her: Kildehenvisninger. Du skriver:
Alt dette for nok en gang å nyansere Nordskogs uttalelser, denne gang forhåpentligvis på korrekt grunnlag. Den norske medievirkeligheten er ikke konstant og uforanderlig; det er mitt håp at vår perspesjon av den avspeiler dette.
Vår oppfatning av hva media gjør vil nok bedre seg, ettersom media tar seg sammen. Jeg sitter på en lokal kopi av en artikkel i Dagbladet/Magasinet som var 75% lik en artikkel på et utenlandsk nettsted. I kopien jeg først tok vare på, var det kjemisk fritt for kildehenvisninger, og da jeg sjekket websiden på Dagbladet bare for noen dager siden, hadde de kommet med en haug kildehenvisninger.
Videre:
Jeg fristes til å lansere følgende teori - i spørsmålsform: Kan det tenkes at forekomsten av korrekte kildehenvisninger er proporsjonalt synkende med den geografiske avstanden til kilden? Jo fjernere mediet er, jo mindre er sjansen for at journalisten bryr seg om å oppgi hvor han har snappet saken fra?
Mnja - jeg tror en mer presis beskrivelse er: “Hvor stor er sannsynligheten for at noen oppdager at dette ikke er vårt stoff?” er mer avgjørende for om man oppgir kilder eller ikke.
Men i dag er jo det veldig sannsynlig at det blir oppdaget at man har stjålet størstedelen av en artikkel. Nuvel, jeg skal la dette bero.
La meg som snarest tilføye at jeg vet hvorfor linkene mine ikke fungerer: Menneskelig svikt.
Et eksempel (nederst i ramme) på at den gode gamle klipp & lim-metoden ikke alltid er uproblematisk når kilden (i dette tilfellet en nyhetsmelding fra AP) er på et annet språk.
Det er ikke åpent for å legge til flere kommentarer.
Kommentar fra Håkon Styri 2004-11-30 22:44
Hva skal de stakkars tabloidene gjøre når de ikke får lov til å la skattelistene ligge ute hele året?
Det som er litt overraskende er følgende utsagn i Aftenposten:
Kommentar #1576