antibiomatika

Platekompaniet

2009-05-20 01:22

Det kan være verdt å komme ut av bloggdvalen for å sparke inn åpne dører: Platekompaniet har nå lansert sin mye omtalte nettbutikk, og mens Digi fremstår noe lunkne til løsningen, så er jeg alt annet enn det. Hvorfor?

1. Enkel betaling. Er det noe jeg virkelig ikke kan fordra, så er det å måtte lokalisere både kredittkort og kodebrikke for bank-id. Samt håpe og be at den nettleseren til jeg enhver til bruker har Java skrudd på (noe som langt fra er tilfelle). Her velger du under utsjekking å betale med telefon, du får en bekreftelsesmelding om at telefonregningen din er belastet, og du er ferdig i løpet av ett steg.
2. Butikken er rask. Nå har jeg rett nok en nettforbindelse som kan karakteriseres som brukbar (10 Mbit/s), men å klikke på hva som helst i web-butikken medfører ingen venting.
3. Nedlasting. Du kan rett nok velge å installere en egen nedlastingstjeneste, men det er intet krav. Du kan i stedet velge å laste ned alle filene i en zip-bundle, eller laste dem ned individuelt. Skulle disken din kræsje, kan du laste ned låtene dine to ganger til. Her skulle jeg selvsagt ønske PK ga et uendelig antall nedlastinger dersom brukeren allerede er logget inn, sånn i tilfelle noen skulle ha flere enn tre katastrofale disk-kræsj uten å ha lært leksa om at “store gutter tar ikke backup, men gråter ofte”.

Sist, og ikke minst: Platekompaniet har gjort det enkelt å faktisk betale for nedlasting av musikk, med priser som er i kategorien spiselig, her jeg nå sitter med nyervervede album med Bob Dylan, Billy Bragg og Kristin Asbjørnsen i musikkmappa og på mp3-spilleren. Så enkelt at dersom utvalget er bredt nok, noe det i alle fall tildels ser ut til å være, all den tid ingen av de tre innkjøpene jeg gjorde finnes ved et raskt søk i bukta med de sorte hodeskalleflaggene. Det vil si, mulig albumene finnes der, men å finne det er i så fall såpass tungvint at jeg ikke ville giddet. I tillegg er mp3-ene pk tilbyr av en såpass god kvalitet at jeg også tviler på om jeg hadde giddet å gjøre jobben selv med å rippe og enkode CDer.

Så alt i alt: meget godkjent, og jeg håper platekompaniet en gang for alle kan bevise at om mediebransjen gjør ting på rett måte, så har de ingenting å frykte. Kunne jeg kjøpt film på samme måte, og i formater jeg kan/vil bruke (les: null DRM), så ville jeg kanskje kjøpt nedlastinger fremfor DVD-er. Og kjøpt mer, fordi jeg nå engang ikke orker å fylle stua med plastesker i varierende størrelse.

• Platekompaniet
• To kommentarer